Høgås ekspedisjonen 2011

Ut på tur aldri sur. Da har F1 hatt sin aller første klassefest, og den hadde vi ikke hvor som helst - men på toppen av Mont Høgås. Og vi labbet i vei uten verken kart eller kompass, for hvor vanskelig kunne det være å finne gapahuken som lå rett oppe i skogen et sted? Det var bratt, kronglete, glatt og vått. Og en smule lengre og vanskeligere å finne enn planlagt, og ved første korsvei klarte vi jaggu å gå feil. Med tunge poser, vedsekker og jerngryte gikk vi litt hvileløse rundt - langt der inne i skogen som sikkert ingen har vært før oss. Det føltes som vi hadde gått en mil - minst. Kanskje lenger? Noen glupe hoder skjønte at vi sikkert hadde gått feil så vi snudde og gikk den laaaange veien tilbake. Vips var vi ved krysset igjen. Mystisk. På veien måtte vi krysse store bekker, skumle myrer og gå forbi en indianerleir. Det var nok lurt at vi skremte de innfødte med ville hyl og indianerlyder så vi slapp å bli skalperte og kokt levende. Phu. Da vi hadde gått lenger enn langt var vi endelig på toppen, ekspedsjonsmålet var nådd. Jippi. Da fant noen ut at vi hadde gått til sammen en hel kilometer + bomturen. Glade, sultne og noen innmari våte på beina, stuet vi oss sammen inni lavvoen. Bålet ble tent, pøsene svidd og endelig kunne festen begynne...